Har aldri trodd jeg skulle havne i en slik situasjon, stenge stall og avlyse ridekursene på ubestemt tid. Men det var ikke vanskelig å ta avgjørelsen. Alle må delta i felles dugnad for at virussykdommens omfang skal bli så minimal som mulig. Nok om det , det er ikke det jeg skal ta for meg her, heller ikke den økonomiske uvissheten. Jeg jobber ut i fra det målet at vi starter opp så snart det er mulig. Intil da får jeg gjøre så godt jeg kan for å holde utgiftene nede , holde hestene friske , ordne litt i saler og utstyr, så det varer lengre, og heldigvis kan jeg sko selv .
Vi har 11 hester, som alle trenger mat, renhold, utslipp, stell, omsorg og varierende grad av mosjon. Heldigvis har vi gode muligheter for felles utegang, noe som gjør at de får stimulans gjennom lek og sosialt samvær. Når en har flere hester sammen, har vi erfart at det er viktig at alle har tilgang på mat, for at det ikke skal bli uro. Vi har rundballer ute, med nett for at de ikke skal orke å spise for mye, men de får nok i seg mer enn nok likevel. Som så mye annet innen hestehold er det ulike syn på hvordan en skal fore hestene ute. Jeg skal ikke legge opp til noe debatt om det her. Dette er lettvint, men det er ikke derfor jeg gjør det sånn. Prøvde i flere måneder å legge ut grovforet for hånd, det var mye arbeid, men var instilt på å prøve. For at det skulle være ro blant hestene , måtte jeg legge ut så mye, at det ble trampet ned underlaget og infisert av jord og sand. Da kunne det oppstå sandkolikk. Dessuten var det sløsing med for, og det vil vi jo ikke ha noe av, med fjorårets mangel på høy og rundball friskt i minnet. Da blir «apetittforing» ute og halm (slankekost 😉 ) til kvelds. Et par av de verste matvrakene, settes litt i annen inhegning midt på dagen = spisepause 😉 . Derfor er det serdeles viktig at hestene får nok morsjon.
Lalana 5 år er det bare min datter , Silje som rir. Miss Nadia , som til vanlig brukes mye i rideskolen er også Silje sin ponni, og Lalanas mor. Silje bruker ellers også å trene Nadia i helger og ferier, og har nå også ansvaret for henne. Chanielle er eldstedattera , Mari sin hest, men jeg har fått låne henne mye etter Zaana Euphoria ble skadet. Nå tar Mari ansvar for hesten sin selv. I tillegg har hun lovet å ri Evento Ceu ( Even) et par dager i uka. Resten er da mitt ansvar, og da det ikke er noen ansatte her, kan det bli mye. Kan bli lite tid til skoing og andre ting, som feks blogging. 😉 . Tenk at jeg som kun har oppdatert denne hjemmesiden bare hvert jubelår, har bestemt meg for å oppdatere hver dag, og håper dere setter pris på det. Tenkte egentlig ikke å skrive så mye, at det ble kjedelig. Får satse på at det blir kortere og mer interessant etterhvert. Har ikke så mye plan på det, vi har jo elever på så ulike nivå og alder. Veien blir vel til mens jeg går.
I dag fikk jeg en fin middels lang tur i solskinnet på Geronimo Z ( Geri) , med hans mor Zamida på tamp. Geri er en meget populær hest, da han passer for liten og stor , ung og gammel rytter. Han har «en fot i hvert hjørne» , som jeg kaller det, ballansert og stødig både fysisk og psykisk. Han har bevegelser i alle gangarter, som det er lett å sitte på for en uerfaren rytter. Med en erfaren rytter, kan han også bli mer elegant i gangartene. Han er også klok og kunskapsrik. Klarer seg godt i sprang og dressur (har startet mc), selv om han er avlet for og trent i western. Han er til og med innkjørt, men la det på is , da det oppsto noe , da jeg kjørte med han rett etter 3 mnd bokshvile pga skade. Når hester lever i et miljø uten påvirkning og variasjon, vil deres terskel for fluktinstinkt synke. De kan plutselig bli redd ting de ikke var redd for før, eller ting som ikke er der. De ser «spøkelser» , som vi sier. Derfor er det så viktig at rideskolehester holdes i gang, og ikke bare i en ridehall, men ries på tur i alle gangarter, og får oppleve meste mulig.
Da alle hestene her utenom Nadia ( men vi hadde også hennes mor), er født her, er de trent opp fra de var føll til å være med på tamp. På den måten får jeg trent to hester i slengen. Da jeg ikke har ridd Geri på ei stund, valgte jeg å sale opp han. Geri er jo den jeg stort sett bruker på westerntreninger, og jeg er svært fornøyd med han. Da mange andre gjerne vil ri han, og svært få vil ri Even, så blir det sjelden Geri på meg. Jeg kjente med en gang vi skrittet ned bakkene bak fjøset , at ting ikke stemte. Han var stiv og støl og fikk ikke bakparten under seg. Det kan være mange grunner til at slikt intreffer. feks – Støl etter trening, -feil foring, – feil skoing/ på tide å sko om, sal som ikke passer, smerter i rygg eller annen kroppsdel, kan også være nyrer eller annet, -stiv rytter , eller at hesten er så følsom og forsiktig, og at den over tid har gått og tilpasset seg ryttere med dårlig bevegelse/ ballanse, eller engstelige ryttere, eller også ryttere som til vanlig rir hester med lite schwung i steget, og fører dette med seg videre til feks Geri. Ok, han var ikke så dårlig at jeg snudde og dro hjem. Vi fikk se det an og gjøre det beste ut av det. Jeg fikk bruke alt jeg har lært av » Senterert ridning / Sally Swift. Og så har jeg mer eller mindre regelmessig hjelp av Frøydis Bjerke, som er utdannet hos det Drangelske institutt i integrert ridning, som også bruker senterert ridning. Med pust og myke øyne, visualisering og versader, løsnet det ganske kjapt. Helt utrolig. Versader er det bare å google. Skal se om jeg får lagt ut en filmsnutt av min lærer i Senterert ridning , Lotta Månson, hvor hun lett og elegant forklarer hvordan en skal ri for å være i ett med hesten, og enkelt ri «öpna», som versade heter på svensk.
Ellers hadde vi en fin tur. Og i kveld ble det bakketrening i hallen med Even og 2åringen Zaquero. De overasket meg med å være skikkelig eksemplariske og litt skøyeraktig, men det tar jeg i morgen. 😉 GOD NATT !