Tiden er inne for flere av hestene, for skoing og verking av høver. Heldigvis trenger jeg ikke hovslager, regner med at de ikke kjører rundt i disse dager.
En hest må skoes om ca hver 6. uke , noen kan gå 8 uker, mens andre må taes oftere enn hver 6. pga hvordan hoven vokser. Viss en skal rette opp skjevheter eller få bedre hovvinkel må en ha kortere intervaller.
Barfothester må raspes oftere. Vi bruker sko, men dryger med å sko unghestene lengst mulig. Også når det gjelder sko/ ikke sko finnes det mange synspunkter, og det kan bli heftige diskusjoner. Uansett hva en velger må en gjøre det på best mulig måte for hesten, den skal ikke lide fordi eieren er standhaftig i sitt synspunkt.
Mange av våre tidligere elever har selv blitt hesteeiere. Noen kommer fra gård, og det er lettvint å innrede stall og dyrke foret selv. Det er ikke alltid foreldrene har så mye hestekunnskap. For å lage et best mulig budsjett, forteller ungene at nei, utgifter til hovslager det trenger de ikke å beregne, fordi de skal ha barfothest. Det er altså feil, de må ha oftere hovtrimmer,( som det kalles i barfotkretser).
I dag var det Zaana og Zaquero, som fikk verket høvene sine . Zaquero er bare 2 år, og han vokser enda. Jeg vil som sagt vente med sko, til han er ferdig utvokst, gjerne så lenge som mulig. Men når han går mye på grusvei, kan han bli sårbeint, og når det er is er det glatt, da må han ha boots, en slags gummisko som festes rundt hele hoven, med borrelås.
Traverhester er godt i gang med trening i denne alderen, og blir skodd selv om de ikke er ferdig utvokst. De løser dette med ikke å la skoene sitte på så lenge.
Zaquero fikk også ei økt med tømmekjøring i hallen i kveld. Han kranglet litt i starten , da han ikke likte sidepullen han hadde på. Har brukt noen andre typer før. Sidepull er et bittløst hodelag. Jeg har ikke begynt å bruke bitt enda , men skal snart introdusere han for det. Dyrlegen som rasper tennene, har ikke lokalisert noen ulvetenner enda. Er det ulvetenner, må de trekkes før en har bitt i munnen dens.
Når det gjelder bitt/ bittløst er det også mange synspunkt, og noen er fullstendig motstander av å ha bitt på hesten sin, og synes det er dyreplageri når noen buker det. Vi har mange typer bitt og og bittløse hodelag. Alt må brukes med fornuft, og bittet er ikke sterkere enn hånda som holder tøylene. Araberhester er følsomme, og noen mer enn andre. Carew er en slik type. Men han er ikke spesielt glad i bittløse hodelag som presser på det følsomme nesebeinet, og heller ikke på nakken. Derimot så ser det ut som han liker det myke gummibittet sitt godt. Det er med stålwire inni, så vi kan være trygge på at det ikke plutselig går i stykker under bruk, noe vi har opplevd på både Caspian og Even . De hadde kostbare bitt , som ikke var mye eldre enn et halvt år, som sprakk og løsnet fra bittringen. Det gikk bra, men jeg kjøper ikke flere av den typen. Uansett det er viktig å se over både bitt og annet utstyr. Ser en sprekker eller annen slitasje, må det byttes ut eller repareres.
Det er morsomt med unghester, men ikke alltid. De er som ungdommer flest, innimellom vil de gjerne bestemme selv, og de snakker gjerne i «store bokstaver». Føllene er mest viltre , de er høyt opp både forran og bak, og reagere veldig fort. Det er om å gjøre å få handtert dem mest mulig, før de blir for store. Men husk føll, ung eller voksen hest, så må vi være sikre på at de forstår hva vi ber dem om. De kan missforstå, eller trenger litt tid på å lære. Ingen lærer godt under stress. Men en må selvsagt være bestemt, selv om positiv forsterkning virker best.
Noen liker å bruke klikkertrening og godbiter. Jeg har vært på noen slike kurs, men får ikke helt dreisen på det. Men det hender jeg har en godbit på lur.
I hallen har jeg en boks med hestegodis som de kan slikke på. Greit å ha ved spesielle anledninger. I går brukte jeg den på Zaquero for å få han til å rygge med lett og fin flyt. Før vi , Zaquero, Even og jeg skulle avslutte, hadde vi litt løstrening med begge . De fulgte fint etter meg , og flyttet seg litt til siden, og så skulle de rygge i fra meg. Først litt, og så litt mer. Riktig flinke var de , så de fikk mye ros. Da kom Zaquero på belønningsgodisen i andre enden av hallen. Løp ned dit , og ventet på at jeg skulle komme og finne boksen. Hm.. ikke helt etter boka, men lillegutt var strålende fornøyd. Ja, ja en blir aldri helt utlært hverken hest eller eier. 😉
Stall Zaana 