Hester er atletiske dyr. I vill tilstand kan de bevege seg 20 mil i døgnet på leting etter beite og vann. I hesteportsgrenen distanse , går de høyeste klassene 16 mil .
Før jeg startet rideskole drev jeg aktivt i denne gerenen, men rakk bare å ri ritt på 9 mil. Da var det viktig at både hest og rytter var i form , og jeg skrev treningsdagbok hver dag, og trente 6 dager i uka. Zaana som var så god, at hun var ønsket på landslaget. Hun var i knallform. Mari, var lita den gangen, så jeg måtte trene når hun sov. ( kl 12-14.00 hver dag). Det var ikke så ofte jeg fikk til lange turer, men det ble mange korte, så jeg kunne følge med barnevogna.
En gang ble det to fridager på rad. Dvs den ene dagen ble hun leid litt rundt med små barn på ryggen. Men dette gjorde at hun ble vel ivrig da vi tok en lengre treningstur den tredje dagen. Dette endte med krysslammelse midtveis i turen, etter jeg slapp henne i fri fart på litt lengre strekning. Hun ble vinglete i bakparten og fikk problemer å gå. Jeg leide henne 2-3 km til jeg kom til første hus og fikk ringt hjem, så Brage kom med hestetransport. Dagen etter så bakparten ut som et tak, hun hadde mistet all muskulaturen. Noen hester blir så syke at de må avlives. Dette var nok et litt lettere anfall, og jeg fikk behandlet henne raskt. Alle de tre planlagte rittene ble gjennomført sommeren etterpå, og med svært gode resultater. Vi var like glad i å komme først i mål , både Zaana og jeg.
I gamle dager kalte de denne tilstanden påskesyke. Det var vel fordi hestene som til vanlig gikk i tungt arbeid, fikk noen dager fri, uten at kraftforrasjonen ble redusert. For store mengder karbohydrater i rolige perioder, gir påfylling av det energigivende stoffet glykogen. Når hesten siden utsettes for anstrengelse, skjer det en hurtig forbrenning av glykogen i musklene, og det dannes melkesyre. Ved store glykogenmengder og store anstrengelser, rekker ikke melkesyren å bli transportert bort med blodomløpet. Det forårsaker da en tæring på muskelcellene. Ved blodprøve finner en da høye muskelverdier.
Så da forstår vi det at hester må ha gjevn og regelmessig trening, ikke i rykk og napp, og kraftforrasjonen må kuttes tvert morsjonen reduseres. Kraftfor kan kuttes ned fort, men økes sakte.
Hestene jeg har nå, er ikke i sånn toppform, og får heller ikke mye kraftfor. De går 1-2 t pr dag i stort sett lett trening 5-6 dager i uka . Noen av dem tåler godt å ha flere fridager, viss de får hele dagen ute på jordet, med mulighet for å leke med andre hester. Men noen er avhengig av gjevn morsjon, Geri er en sånn. Han er i risikogruppa for EMS, som er en stoffskifteforstyrrelse. Dette ligner litt på diabetes 2 på folk, der årsaken er for mye næringsrik mat og for lite trening, som ettehvert resulterer i høyt sukkernivå og kan lede til insulinressistens. Hos hestene kan dette i værste fall føre til forfangenhet, en alvorlig og meget smertefull tilstand i hovene , som kan ende med avlivning. Setter en inn tiltak kan en berge hesten, så den blir frisk og brukbar igjen, men en må alltid følge med den , da den har lett for tilbakefall. Tvert en ser antydning til forfangenhet, må beina kjøles skikkelig ned , og en spesialist på hovtrimming må raspe høvene, så trykket inni minskes. Alt kraftfor og mineraler må bort , høyrasjonen minskes, og alt sukkeret i høyet må vannes ut.
Hester med kraftig nakke , fettdepoter bak skuldre og oppe på rompa er mer utsatt.
Hester med EMS legger på seg fortere, blir energiløse og stive i kroppen. De kan også miste evnen til metthetsfølelse, så de spiser så lenge de har mat.
Så for Geri gjelder det å morsjonere nok og spise mindre og lite sukker i foret. Han tåler mindre om sommeren når det er varmt og mye sol. Da setter han faktisk vinterpels av alle ting. Mye sol gir mer sukker i graset, så lang ferie på saftige beiter kan være døden for han. Dette er egentlig en meget utbredt lidelse, men mange overser det. Mange hester har vært forfangen på beite, uten at eieren her lagt merke til det.
Jeg kan skrive litt om produksjon av høy med lavt sukkerinnhold senere, viss denne Koronatilstanden varer lenge. Håper jeg slipper det, og heller kan starte opp med rideundervisning igjen.
Geri har ikke vært akutt forfangen, men hatt «føling» et par ganger. Så her gjelder det å passe på. I går hadde han fri, men i dag ble det en middels lang tur, med Caspian på tamp. Hester komuniserer på et annet og mer stillferdig plan enn vi. Tror Caspian terget litt, for Geri var til tider som å sitte på en sprettball, og så spøkelser over alt. Da var det å få han til å slappe av og bli litt lengre i formen, samt fortelle Caspian at han hadde bare å å gå pent rett ved siden av meg , som var sjefen.
I dag hadde vi med Siri, som bruker å ri Even når hun er hjemme på ferie. Hun hadde med Carew på tamp. Egentlig er det fullstendig stengt her. Jeg har ikke lov til å undervise , selv ikke en til en. Men det blir for mye for meg alene, selv om familien kan bidra litt. De er borte på jobb. Både Siri og jeg er friske, men tar alle forbehold som vi er instruert i.
PS; I morgen blir det stoff tilrettelagt Nybegynner og barnegruppene.
Stall Zaana 