DRESSUR , ENKELT FORKLART
Mange tenker på dressur, som en konkurransegren innenfor ryttersport. Noen vet at dressur også inngår i kjørekonkurranser. Men dressur er ikke «oppfundet» for å ha noe å konkurrere i. Dressur er trening for å få smidige , sunne og sterke hester, som også er mentalt sterk/ avspent.
Den første personen vi vet som skrev bok om temaet het XENOFON 430-354 f.kr. Han var elev av Sokrates, og ble forfatter og gresk herfører. Hestematerialet hadde alt å si for å vinne kriger, og erobre land, så det var om å gjøre å avle gode hester , men også trene dem riktig. Xenofon Skrev denne setningen ; » For det hesten gjør under tvang, gjør den uten å forstå, og det er heller ikke mer skjønnhet i det , enn om man brukte pisk og sporer på en danser».
Dressurridning er jo en slags dans med hester. Det er også egne klasser; kür, hvor rytter lager eget program etter selvvalgt musikk, litt som kunstløp på skøyter.
Tilbake til Xenofon, så visste han også at den gjensidige tilliten mellom hest og rytter også var veldig viktig. Uten det får en ikke en avspent ( løsgjort) hest. En kan jo også tenke seg hvor viktig det var i krig. Men i dag er det også viktig, feks. politihestene. Jeg tenker alle får mer glede av ridningen, om en oppnår den samme gjensidige tilliten.
Norge har ikke den samme tradisjon for ridning som andre europeiske land. Ridning var foruten militæret / kavalleriet, forbeholdt adelen. Det var ikke mye adel i Norge. I Sverige derimot har de det den dag i dag , grever og grevinner. Faktisk kjøpte jeg min første Zaana av ei svensk grevinne, Birgitta Sparre, og Constanza var født hos grevinne Penelope Lewenhaubt. Det var et lite sidesprang…… 😉
Også i Norge er grunnlaget for rideskoler , Norges rytterforbund, og Norsk Hestesenter på Starum, militæret. Nå har jeg tatt min utdannelse, via Centered riding», men jeg forholder meg også til denne delen, da alle konkuransereglementene (KR), er knyttet opp mot dette. Det hender jeg svinger innom Starum for kortere kurs, for å holde meg oppdattert. Samtidig rir jeg regelmessig for både dressur og sprangtrenere, med «riktig» utdannelse. Det er viktig å presisere dette, da dere sikkert har fått med dere at jeg også rir western, som er mer basert på den type ridning cowboyene bedriver. Da jeg startet med det for snart 25 år siden , var det nesten tabubelagt. Nå ser en at mye av treningen er lik, og hestens utdanningsskala , som jeg skal skrive om under her, fint kan brukes i denne typen ridning også. En ser også Xenofon som grunnlaget for denne westernridning, men det har utartet seg litt anerledes, via den spanske varianten, men de ønsker heller hester med mykere og mindre bevegelser, så det er behagelig å ri hele dagen for å passe kveget. Skal se om jeg skriver mer om dette en annen dag.
Centered riding / senterert ridning, er ikke en gren eller type ridning, kommer tilbake til det også.
HESTENS UTDANNINGSSKALA er pensum for ridelærere, konkuranseryttere og beridere (de som skolerer unghester). Fra tid til annen tar jeg fram denne til mine elever. Den kan virke litt vanskelig å forstå de første gangene den blir presentert, det husker jeg selv også.
Mulig noen vet hvem som fant opp den , og når, men jeg husker ikke. Ny er den i alle fall ikke, og jeg vet den kommer fra Tyskland. Tyskerne er veldig glad i systemer, «ordnung muss sein » 😉 . Det er også populært å ta beriderutdannelse i Tyskland.
Også i Norge bruker mann utdanningsskalaen , ved bedømming av unghest, og i konkuransereglemenet for dressur, KR IV.
- TAKT
- LØSGJORTHET
- KONTAKT
- SCHWUNG
- RAKHET
- SAMLING
De tre første punktene kalles tilvenning, etterhvert utvikles skyvekraft, for så å utvikle bærekraft, alt dette fører til en hest med smidighet.
Det er ikke sånn at dette bolker i en utdannelse. En vil hele tiden bruke den, og innimellom gå tilbake noen steg for å forbedre noe, «fylle hull». Det siste punktet samling har også mange grader, og for å komme videre, få mer samling, må det selvsagt også forbedres punktene før, kanskje helt ned til 2. løsgjorthet. Har vi for høye ambisjoner kan hesten bli spent. osv.
De første gangene jeg så denne skalaen , trodde jeg pkt 1 og 2 var stokket om . En måtte da starte med løsgjorthet tenkte jeg, men faktisk blir hesten mer løsgjort av å få hjelp til å finne en god takt, som passer den. Dette er også noe jeg bruker ved turridning med grupper, setter hestene inn i gjevn takt, da blir der ro og harmoni. 🙂
Derimot kan en sette inn løsgjort rytter, før takt. når en skal bruke skalaen i sin trening. Men nå heter dette hestens utdanningsskala. En kan også si at rytteren har sin skala, og det er det Senterert ridning går ut på. Det tar vi i morgen 🙂
Jeg foreslår at dere kan google litt mer om dressur og hestens utdanningsskala , viss det er av interesse. Det er mye bra å lese, bl a på dressurblogg.no

Om El Tanam ( pappaen til Zaana Euphoria og Evento Ceu ) med sin eier Veslemøy Nyland på dressurstevne hos oss .