Håper dere er nyskjerrig på å høre litt mer om grunnprinsippene for å få en god en god sits og godt samspill med hesten. Dere som rir her hører det omtrent hver ridetime, men å få satt det litt i system skader ikke . 😉
Sally Swift satte ØYNE først , så da tar vi det i dag. Hun skiller mellom myke og harde øyne, som kanskje er nytt for mange av dere.
Alle lærer å se opp og fram , og se dit en vil at hesten skal gå. Ofte når jeg spør elevene mine om de vet hva rytterens 3 hjelpere er så sier de hendene, sjenklene og øynene. Da sier jeg ikke at det er feil, men at det heter sete/vekthjelper, og at blikket helt riktig påvirker sete/vekthjelperen . Men dette kan vi komme tilbake til senere, for i dag må vi ta det med myke og harde øyne.
For at elevene skal få teste ut harde og myke øyne, bruker de å få se på meg. Jeg ber de om å finne et frivillig punkt, det kan feks være nesen. De får stirre på punktet ei stund, så lenge de orker, og det er ikke veldig lenge. dette er et hardt blikk. Så får de hvile øynene litt, og så se på meg igjen, men åpne opp blikket ( søndagstur-blikk som jeg kaller det). De ser meg , men åpner opp for alt rundt. Dette er et mykt blikk. Vi gjør også en test med hardt og mykt blikk, når jeg går ut til siden for rytteren,og bakover. Så skal de si i fra når jeg kommer ut av synsfeltet. Dette er en test av vidvinkelsynet, som alle som førekort for motorkjøretøy vet hva er. Vidvinkelsynet bli bedre når en bruker myke øyne. Dette merkes godt på en ridebane med flere ekvipasjer samtidig . De som bruker myke øyne har ikke problemer , med å ha hvert sitt opplegg. De rir ikke i veien for hverandre. De som ikke har lært teknikken, synes fort at alle andre er i veien.
For mange år siden red Astrid på kurs her , med den søte lille ponnien sin Lilja. Det var sommer og fint vær, så vi var på utebanen. Vi testet de 2 første grunnprinsippene mykt blikk og pust. Plutselig sa Astri, » Nå hører jeg den fine fuglesangen, den hørte jeg ikke i sted, da jeg brukte det harde blikket». Så en forstår da at med mykt blikk blir også de andre sansene bedre. Vi får bedre RYTTERFØLELSE, som er et gammel og velbrukt fagutrykk innen ridning. Du har kanskje prøvd å ri med lukkede øyne, noe ungene liker godt. Det har samme virkning, en kjenner hestens bevegelse bedre. Men det praktisk og kunne se, så prøv mykt blikk.
Når en bruker det harde blikket, feks i øvelsen jeg forklarte først, kjenner en at en blir svimmel å stirre lenge, det blir vanskeligere å puste. Og pust blir neste punkt , som vi tar i morgen.
Jegere/ skyttere bruker det harde blikket , når de skal treffe byttet eller blinken. Det er om å gjøre å ikke bruke så lang tid at de ikke orker å stirre lengre.
Hester er ikke jegere, men byttedyr. De stirrer på det de synes ser skummelt ut. De merker godt at vi stirrer, også når vi sitter på ryggene deres, og for dem er det et varsel om fare. Så når de ser på noe, er det ikke lurt å stirre på samme tingen. Det samme gjelder når vi stirrer på hinderet i sprangridning, hesten refuserer. Så det mange kaller «kikkehinder», er kanskje ikke i utgangspunktet skummelt for hesten, men det er rytteren som stirrer på det. Hvor mange ganger har vi vel ikke hørt ; «Å nei, nå har de malt hindrene, det kommer hesten min til se på. I Orkdal rideklubb hadde vi et blått hinder med fisker på. Det var mange rytteres skrekk.
Sally Swift fortalte om ei lita jente som kom inn fra ridetur med ponnien sin, som hun ville selge . Hun var så fortvilt, at hun ville slutte å ri. Hun ble overtalt til å prøve de myke øynene. Etter en liten ridetur, var jenta glad og fornøyd, og ville beholde ponnien sin. Da hun ble spurt om hvordan kroppen hennes kjentes ut, sa hun; «Som gele». Det likte sikkert ponnien godt, stive ryttere er ikke å ettertrakte.
Sally oppfordrer oss til å veksle litt på harde og myke blikk. Vi skal ikke bli helt slørete i blikket. Feks en sprangrytter trenger også å se ut avsatspunktet for å beregne , men det må bare ikke vare for lenge. Dressurryttere har også punkter de ser ut, så rideveiene blir perfekte.
HVA DU MÅ HUSKE:
- Ri med åpne øyne og oppmerksomheten vendt utover.
- Vær oppmerksom på hele synsfeltet.
- Kjenn på dine egne følelser.
HVA DU OPPNÅR:
- Utvidet synsfelt.
- Økt bevisthet på din og hestens kropp.
- Færre spenninger.
- Lettere og løsere bevegelse framover.

ASTRID OG LILJA