Fredag 3 april

PUST ; DET ANDRE GRUNNPRINSIPPET

Å puste, det er jo så enkelt, det går av seg selv. Til og med når vi slår pusten ut av oss, ved fall, starter den av seg selv igjen. Det er muskelen i mellomgulvet som står for dette. Sally Swift, grunnleggeren av Senterert ridning var langt over middels interresert i anatomi. I boka si både tegner og forklarer hun hvordan denne mekanismen fungerer. Samtidig er hun veldig glad i billedbruk, indre fantasibilder, feks at kroppen er en stor blåsebelg. På den måten kan en hindre at pusten låser seg opp i brystkassa, og skaper spenninger. da kommer vi inn i en ond sirkel , og det blir faktisk tungt å puste.

Å puste med magen sier vi, men selvsagt er det lungene som fylles med luft, men dersom en lar magen/ mellomgulvet få gjøre jobben sin, så blir effekten mye bedre. I vårt indre bilde kan vi late som om hele kroppen fylles med luft, helt ned til tærne. 🙂

Jeg selv kan slite med å ha en god pust, spesielt når jeg strever med å få til noe. Når jeg rir distanseritt, derimot, er min eneste oppgave å disponere hesten riktig, så den holder ut flere mil. Så koser jeg med å få mange timer i salen,  og er  i et helt annet modus. Da bruker jeg mykt blikk , pust og alt det andre jeg har lært i senterert ridnig. Ikke bare hjelper det hesten, når jeg puster letthet inn i den, men jeg blir  ikke så sliten selv heller. Musklene våre trenger oksygen, for ikke å få melkesyre og bli stiv, men også hjernen må ha oksygen for å holde oss våken, og tenke klart.

Jeg ble så nyskjerrig på dette med pust, og forstår at jeg har veldig mye å lære og forbedre, at jeg kjøpte boka, PUST nøkkelen til styrke, helse og glede, av den norske overlegen Audun Myskja. Både Myskja og Swift referer til eldgamle yogateknikker.

Når jeg rir bommer og kavaletter er jeg også ganske flink med pusten, sammen det myke blikket. Jeg tenker at jeg skal puste meg gjennom bomrekka. Det er liksom min oppgave, så jeg ikke skal forstyrre hesten med å gjøre ting med hender og sjenkler. Jeg blir også flinkere med blikket når jeg tenker sånn, dvs jeg tenker ikke, bare puster og er.  Det som skjer er at jeg får fin ballanse og følger hesten i en fin rytme.

Jeg nevnte også i går at hesten tror vi ser noe skummelt, når vi holder pusten. Det gjør vi når vi stirrer på noe. Så for å få hesten til å slappe av i en god takt, er det viktig at vi har en regelmessig god pust. En kan også puste ro  inn i hesten.

Hester speiler rytteren sin. En kan høre på enkelte hester hvordan rytteren puster. Det er like viktig for hester og ha en god pust.

Ofte når  jeg ser at elevene sliter med noe og har litt dårlig pust, så sier jeg at de skal komme bort til meg. De stiller seg i en ring rundt meg. Før jeg rekker å si noe, begynner hestene å pruste, som om de vil fortelle meg at nå er det på tide å fortelle elvene om god pusteteknikk. Eller så er det at jeg tar et godt magadrag før jeg starter på å forklare, og hestene tar etter meg. Men vi ler godt alle sammen når dette skjer.

For å få en god rytme i galoppen, er det fint om en tar med pusten , når en teller  galoppsteg. Feks. to galoppsteg på innpust, og tre på utpust. NB! Utpusten er meget viktig. Viss vi puster mest inn, blir det hyperventlering, og vi blir svimmel.

Myskja skriver også om noe som heter vagusnerven som stimuleres med rikitg pust. Den tømmer kroppen for spenninger, og ikke bare gir det oss en god følelse der og da, men fører generelt til bedre helse.

Selv om jeg teoretisk skal være god på pust , merker jeg ofte, eller min kjære trener , Frøydis Bjerke, minner meg på det, at den innimellom er veldig ugjevn og overfladisk. Da må jeg ta meg på tak, og ta et skikkelig magadrag. Akkurat det er dumt, fordi jeg lærer hestene mine å stoppe på pust. Det blir superfine holdt, både i dressur og western. Jeg trekker inn pusten så hesten hører det, den forbereder seg, og på utpust stopper pent og samlet.  Men når jeg feks prøver meg en sjelden gang som sprangrytter, og glemmer å puste for så å ta igjen det forsømte, kan det resultere i at hesten sakner av . Zaana bråstoppet en gang rett etter et hinder. Lydig hest, men det kreves også litt av meg. 😉

Ved riktig pust senkes en tyngdepunktet i kroppen, og dermed får en en mye mer stabil sits. Swift har tegnet og forklart dette med ei vippedukke (en gammeldags leke), i boka si.  Ikke så mange av mine elever som har sett ei slik, men når jeg sammenligner med en babykopp , som ikke bekker, fordi den er rund og tung i bunnen, så ser de det bedre for seg.

Pusten er  viktig  i samspill med  alle grunnprinsippene i senterert ridning.

I westernridning skal du kunne stoppe med bare setet. Pusten er da et godt hjelpemiddel. Spesielt i den fartsfylte grenen reining. Her er det Brage og Zaquendo som starter trailklassen på et westernstevne.